Tredje innlegg (Redigert)

Den flerkulturelle skolen

I denne oppgaven vil jeg gå inn på hva som betegner en flerkulturell skole her i Norge. Jeg vil også fortelle litt om forskjellige metoder for gjennomføring av tospråklig undervisning som blir brukt i dagens skole og kort om hvordan det ble gjort for litt over ti år siden slik at vi kan se litt av forskjellene.

Jeg har valgt å skrive om dette fordi vår praksis på Langeland handler om å undervise på en flerkulturell skole. Og i dagens samfunn er Norge et land der det stadig kommer flere mennesker fra utlandet for å bosette seg her. Det ville vært for galt om vi ikke kunne gi deres barn noen form for undervisning.

Hva er en flerkulturell skole?

En flerkulturell skole er som navnet tilsier. En skole som har elever fra forskjellige deler av verden der vi har både majoritetsspråk og minoritetsspråk. Før ble dette ofte sett på som et problem for skolesamfunnet. Men i dagens samfunn prøver skolene så godt de kan med å inkludere disse elevene på en mer positiv, åpen og aktiv måte.

Den flerkulturelle skolen forsøker å gi identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse for alle elevene på skolen.
Dette innebærer at alle skal kjenne seg igjen, og at skolen bygger på deres kunnskaper og erfaringer (identitetsbekreftelse). I tillegg skal alle lære noe nytt. Elevene skal lære å forholde seg til en verden med ulike forståelsesmåter og virkelighetsforklaringer (perspektivutvidelse)

(Hauge, 2007) s. 27-28)
Langeland skole er et godt eksempel på det, der vi har barn fra asylmottaket som kommer til skolen for å få undervisning. Jeg har selv aldri sett en skole med større omfang av forskjellige språk og nasjonaliteter.

Disse elevene som behersker ulike språk blir sett på i dag som en ressurs for skolen. Man ønsker å se på kulturelt og språklig mangfold som en berikelse istedenfor en byrde slik de ofte ble før for flere år siden. Disse elevene som kommer fra et annet land kan dele så mye ukjente opplevelser med sine norske medelever. Ting som språk, kultur, historie og mye annet. For nesten alle unge elever syns det er spennende å lære seg litt om et nytt språk, spesielt hvordan de hilser og tar farvel. Ny kunnskap fra andre enn læreren og lærebøkene er et stort pluss og hjelper disse elevene som gjerne har kommet til Norge med frykt for å gå på en fremmed skole med å føle seg mer hjemme og sosialt akseptert av sine medelever.

Skolens ansvar må være å iverksette tiltak for at elever med et annet språk som morsspråk skal kunne mestre de kravene som skolen stiller til sine elever. For det kan ikke være lett for elever som ikke kan norsk eller ikke behersker det i normal grad å følge med i undervisningen. Det de trenger er å få undervisningen sin på et språk de behersker samtidig som de etter hvert lærer seg det norske språket. Dette kalles tospråklig opplæring.

(Ibid)

Tospråklig opplæring omfatter følgende:

- Opplæring i morsmål (språket studeres som eget fag).
- Opplæring på morsmål (språket benyttes som redskap for eksempel i mattematikk opplæringen).
- Opplæring i norsk (språket studeres som eget fag/norsk som andrespråk eller som særskilt støtte til morsmålfaget norsk).
- Opplæring på norsk (språket benyttes som redskap for eksempel i matematikkopplæringen).

(Ibid, s. 54)

For grunnskolen sier Opplæringsloven § 2-8, første ledd, at:

”Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig evner i norsk til å følge den vanlige opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler”. Morsmålsopplæring etter læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal derfor ses i sammenheng med den særskilte norskopplæringen. Opplæringsloven har ingen bestemmelser om en tilsvarende rett for elever innen videregående opplæring, men også elever innen videregående opplæring kan få morsmålsopplæring dersom de har behov for det til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk.

(Utdanningsdirektoretet)
Link: http://www.udir.no/templates/udir/TM_L%C3%A6replan.aspx?id=2100&laereplanid=432536

Etter hvert som denne form for undervisning fortsetter, vil elevene etter hvert lære seg mer og mer av majoritetsspråket, noe som vil gjøre undervisningen lettere over tid. Selv om det kan ta lang tid å lære seg, for vi vet at norsk ikke er et lett språk å lære seg når en ikke har vært borti det før.

Hvordan kan tospråklig opplæring gjennomføres?

En måte å gjennomføre dette på er ved bruk av en kombinasjon av språkene for å hjelpe eleven med å forstå små men viktige detaljer. Selv mener jeg at et stort pluss vil være at læreren klarer å lære seg språket til disse elevene slik at viktig informasjon, gjerne om oppgaver de skal gjøre, kan forklares. Problemet her vil være at det er tidkrevende og det kan være flere enn ett minoritetsspråk i klassen. Det er for slike situasjoner vi har tospråkelige lærere for, så jeg sier ikke at vi som hovedlærere MÅ lære seg språket, jeg sier det ville vært et pluss.

Dersom eleven opplever at læreren tar seg tid til å ville lære seg språket deres, bør selvfølelsen til eleven øke og eleven har muligheten til å kommunisere med læreren ved bruk av hilsener og korte setninger dersom læreren klarer å lære seg det. Om ikke læreren mestrer språket, kan en lapp som er skrevet av en person med kunnskap om språket brukes eller at læreren pugger setningen slik at vi unngår fellen dersom eleven ikke kan lese. Sjeldne tilfeller, men best å være forberedt. Det skader ikke å prøve å lære seg et nytt språk.

I de fleste tilfeller har skolen muligheten til å få tak i personer som kan dette språket og som kan hjelpe oss med å få i gang en tospråklig undervisning slik at alle får den undervisningen de har krav på.

Etter internasjonal forskning har de funnet noen metoder der læreren veksler på hvilket språk de bruker:

- ”Flip-flopping” – læreren kan skifte språk midt i en setning.
- Oversettelser – ting blir først sagt på andrespråket deretter på førstespråket.
- ”Functional approach” - Mesteparten på målspråket (norsk), men når læreren ser at elevene ikke klarer å følge med lengre, skiftes det til morsmål.
- ”The new current approach” – begge språk benyttes tilnærmet like mye, ikke oversettelser, men utdyping og presisering av begrep gjøres på begge språk.

(Hauge, 2007)

Dette forutser selvfølgelig at læreren sitter inne med en viss kunnskap om språket og kan derfor bruke dette i undervisningen.

Det fins også modeller der språkene blir brukt adskilt:

- Undervisning på førstespråk ene dagen, og på andrespråk den neste.
- Morsmål som et fag og andrespråk et annet.
- Alt faglig på morsmål de første årene, så innføres opplæring på andrespråk gradvis på høyere klassetrinn.
- Morsmål brukt til før- og etterarbeid, men undervisningen på andrespråk. (Preview-review-metoden)

(Ibid)

På Langeland la jeg merke til at flere av de minoritetsspråkelige elevene ble undervist i et rom for seg selv med jevne mellomrom. Det viser at det er flerspråklige lærere på Langeland som kan undervise barna på sitt morsmål. Jeg skulle gjerne fått observert en slik time slik at jeg kunne sett hva som skjer der inne og hvordan de går frem for å undervise.

Hauge (2007) nevner i sin bok om Randi Myklebust (1992) som gjennomførte en undersøkelse som skulle avduke hvilke modeller som ble brukt i samarbeid mellom hovedlærerne og de tospråklige lærerne som fant sted i en skole i Oslo som brukte tospråklig undervisningsmodell som ble startet i 1980-årene. I denne undersøkelsen fant hun tre former for tospråklig opplæring som ble brukt.

Den ene kalte hun hviskemetoden, der hovedlæreren underviste på majoritetsspråket, mens morsmålslæreren gikk mellom elevene og hvisket oversettelsen til minoritetselevene. Den andre metoden kalte hun èn-lærer-metoden, der den majoritetsspråklige læreren underviste mens minoritetsspråklæreren forholdt seg helt passivisert i timen. Den tospråklige læreren snakket til og med ofte norsk i timene. Den tredje metoden kalte hun inni-mellom-metoden. I denne metoden er begge lærerne til stede i undervisningen, med majoritetsspråklæreren som ansvarlig for klassen, mens minoritetsspråklæreren oversatte med små, korte forklaringer eller oversettelse av enkelte ord.

(Ibid, s. 66-67)

Hennes konklusjon var da at den tospråklige undervisningen ikke fungerte etter intensjonene da morsmålet til minoritetselevene ble fortrengt som undervisningsspråk. (Ibid)

Utfordringer vi står ovenfor

Utfordringene til en flerkulturell skole er en del. For eksempel dårlig tilretteleggelse av undervisningen for minoritetsspråklige elever kan føre til at elevene kan få problemer senere i skolegangen. Problemer som språkvansker, lese- og skrivevansker og problemadferd. Ikke alle skolene har ressurser til å hjelpe disse elevene hvis språkforskjellen er for stor og det ikke finnes personale som kan hjelpe til med å få videreført undervisningen.

Læreren selv står ovenfor en stor utfordring med elever som ikke snakker norsk eller noe annet språk denne læreren eventuelt har lært seg selv. Lærerens jobb er tross alt å videreføre kunnskap til elvene og følelsen av hjelpeløshet vil alltid være der når noen av elevene ser på læreren som et eneste stort spørsmålstegn. Som tidligere nevnt syns jeg det ville være en ide for læreren å lære seg deler av elevens språk for å være med å hjelpe. Det er tidkrevende arbeid som kan bli en stor utfordring for en lærer som allerede kanskje har mye arbeid. Men til slutt vil arbeidet lønne seg.

En annen utfordring som kan oppstå er forskjellsbehandling. Ikke bare fra læreren, men også av elever som ikke klarer å se verdien med minoritetselever. Det er her rasisme lett kan bli et problem. Selv i den moderne verden er det så lett for dette gamle kapittelet av menneske oppførsel å dukke opp, der det eneste utfallet er at de utenlandske elevene føler seg mindreverdige.

Konklusjon

Den flerkulturelle skolen er uten tvil kommet for å bli og det syns jeg at den skal få lov til. For som nevnt tidligere er elever fra en annen kultur med på å variere mangfoldet og kan på mange måter bidra med ny kunnskap, både for lærere og elever. Disse elevene bør tas imot med varm velkomst av oss alle og la dem få føle seg både hjemme og trygge. Vi må hele tiden huske på at disse elevene er en ressurs for deg som lærer og for skolen, ikke en byrde.

Språkbarrieren kan selvfølgelig noen ganger bli et problem for læreren når han eller hun skal undervise. Men for hvert problem finnes det en eller flere løsninger. Mitt eget tips for oss lærere om vi skulle få en eller flere elever med et annet morsmål enn norsk, vil være å prøve å lære seg selv litt om språket deres. Dette er med på å få eleven til å føle seg velkommen og at læreren faktisk prøver å skape en form for kommunikasjon på deres språk. Dessuten er det min oppfattning at vi trenger å lære oss flere språk, ettersom norsk ikke er så globalt som for eksempel engelsk.

Det vil også hjelpe om vi får hjelp fra personer som forstår deres språk til å være med på undervisningen og oversette det som blir sagt av læreren. Disse er til stor hjelp i tospråklig undervisning. For kunnskap er for alle og vi kan ikke la noe så smått som en annen kultur stå i veien for å undervise.

Kilder

An-Magritt Hauge (2007) Den felleskulturelle skole - 2. Utgave(Universitetsforlaget)

Utdrag fra Udir.no (Grep): læreplan i morsmål for språklige minoriteter
http://www.udir.no/templates/udir/TM_L%C3%A6replan.aspx?id=2100&laereplanid=432536