Andre innlegg (Redigert)

Rusmisbruk

I de senere år har bruk og misbruk av alkohol eksplodert i Norge, og denne ”populære” aktiviteten begynner å bli et problem for mange. Jeg bestemte meg for å skrive om dette fordi jeg mener dette er relevant for oss som lærere som muligens kommer til å undervise barn som kommer fra hjem som er preget av alkoholmisbruk eller ungdom som liker å feste med alkohol involvert. Jeg har selv opplevd at medelever ikke kunne komme til skolen fordi de hadde drukket kvelden før. Læreren likte aldri å få den nyheten.

Det jeg kommer til å snakke om er hvordan misbruk av alkohol har en negativ påvirkning på både barn og unge og hvordan vi som lærere kan gå fram for å oppdage dette problemet og forslag til hva vi kan gjøre for å løse problemet. Jeg fokuserer oppdagelser av problemet på barnetrinnet ettersom dette er området der de er de som er ofre for rusmisbruk uten å innta stoffet selv.

Ruskultur

I boken Unge, Fester Og Alkohol av Gundelach og Järvinen (2006) snakkes det om en ny ruskultur hos unge. Selv om boken er skrevet med henvisning til dansk ungdom, er det ikke vanskelig å trekke linjer mellom dansk ruskultur og norsk ruskultur blant de unge.

Noen ganger føler jeg det som om det er en slags status å drikke seg full hos ungdom. Dette mener jeg fordi jeg har hørt for ofte at ungdommer bruker gruppepress for å få oss som ikke liker alkohol til å drikke oss fulle. Nesten hver gang jeg selv er på fest kommer det en eller flere opp til med og sier klart ifra at hvis du vil bli en av oss, må du drikke deg full i kveld. Det er mulig å ha det gøy uten å bli full. Her er jeg klar over at det er delte meninger, men jeg står på mitt.

For ungdommen å få tak i alkohol er ikke vanskelig. Ungdom som er under aldersgrensen for kjøp av alkohol trenger bare å be eldre venner om å kjøpe for dem og ungdom som er over aldersgrensen får av og til med seg drikke av foreldrene sine. Dette kan få en negativ effekt dersom de kjøper drikke til seg selv likevel og sitter igjen med dobbelt så mye alkohol.

(Ibid)

Selv har jeg hørt av voksne som har vært på besøk hjemme hos oss som diskuterer at de syns ungdom bør bli introdusert for alkohol før de blir 18 år, i sine egne hjem av sine egne foreldre. Om dette er lurt eller ikke kommer helt an på ungdommens holdninger til alkohol. Det kan få positivt utslag og det kan få negativt utslag. Dette er noe vi bør spørre oss selv når vi selv har barn som nærmer seg alderen der det er lovelig å drikke alkohol.

For norsk ungdom vil før eller siden bli introdusert for alkohol. Som oftest skjer dette på fester og samlinger av ungdom, hvor det også er lettest å falle i alkoholfellen. Gruppepress er vanskelig å motstå på slike fester og de som er fornuftige og sier ’nei takk’, blir ofte utestengt eller gjort til latter for resten.

De yngste elevene

Mens ungdom er den gruppen som utsetter seg selv for alkohol i denne oppgaven, er det oftest barn på barneskolen som får de verste opplevelsene av alkoholens virkninger gjennom foreldre eller eldre familiemedlemmer som drikker.

I boken Barn som lever med foreldres rusmisbruk står resultatet av en undersøkelse som ble tatt i 1994, som sa at ble det regnet med at mellom 160 000 – 230 000 barn i Norge som kunne for kortere eller lengre tid ha sin oppvekst preget av foreldrenes rusmisbruk. Jeg trodde disse tallene hadde øket på de siste 14 årene, men etter en telefon til Blå Kors Norge, fikk jeg svar på at tallene er nesten de samme. Det er variasjoner i tallene de har kommet med på grunn av ”mørketall”. Det er ikke alltid like lett å få klare tall på hvor mange som blir påvirket av dette fordi det ofte blir holdt hemmelig av foreldrene.

Jeg fikk en e-post som inneholdt en rekke utsagn og filer som personen (anonym) jeg hadde snakket med sa jeg kunne bruke.

Fra ”Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren, Sosial- og helsedirektoratet, 2007

”1 av 10 barn og unge under 16 år lever sammen med foreldre som er avhengige av alkohol. Dette utgjør rundt 120 000 barn. 2,3 prosent av alle menn og 1,9 prosent alle kvinner som bor sammen med barn under 16 år, oppgir at de har brukt illegale stoffer i løpet av det siste året.”

Link til dokument: PS: Stor fil.

http://www.shdir.no/publikasjoner/utviklingstrekk_i_helse__og_sosialsektoren_2007_72974

Jeg fikk også en link til Tv-aksjonen Blå Kors Norge hadde i oktober som nevner hvor mange barn som lider under foreldrenes rusmisbruk. Denne er verdt å se på.

Link: http://www.nrk.no/programmer/tv/tv-aksjonen/1.6256704

Men mange barn har trening i å skjule sine bekymringer og problemer for omverdenen. Det kan derfor være vanskelig å få oversikt over hvor alvorlig situasjonen er for en elev ved kun å observere hvordan han eller hun tilpasser seg og oppfører seg på skolen. Mange barn og unge kan ha det svært vanskelig hjemme uten at de viser avvikende oppførsel på skolen. Det er disse elevene som er vanskeligst å oppdage og hjelpe videre.

Hansen skriver i sin bok at spiseforstyrrelser, depresjoner, psykosomatiske symptomer, angst, rusmisbruk og personlighetsforstyrrelser er alle symptomer som kan settes i forbindelse med en oppvekst i hjem preget av rusmisbruk. Men Hansen nevner også at vi som lærere må være oppmerksomme på at disse symptomene kan settes i sammenheng med annen form for alvorlig omsorgssvikt. Det finnes ingen liste over symptomer som kun har sammenheng med rusmisbruk i hjemmet. (Hansen, 1994)

Hva kan lærere gjøre?

Det er lettere for oss lærere å oppdage de barna som på grunn av utangerende atferd forstyrrer sine omgivelser og medelever på en negativ måte. Det som er vanskeligere er å være oppmerksom på at de stille elevene som lett forsvinner i mengden, kan ha like stort behov for hjelp. En vanskelig og travel hverdag på skolen og i klassen kan gjøre at man lett overser dem som ikke forstyrrer. Dette vil jeg si er en mulig bekreftelse på at vi lettere legger merke til det negative enn det positive.
(Ibid)

Læreren er ofte den som kan oppdage problemer hos elever. Det er sjeldent at elevens foreldre kommer til læreren og informerer han eller henne om at de har et alkoholproblem og at dette går ut over barna deres.

Signaler som læreren kan se etter i timen bør ikke konkluderes med en gang, men om disse punktene nedenfor skjer gang på gang over lengre tid, vil det være en ide å undersøke grunnen til elevens oppførsel. Problemer som kan oppstå er;

- Å konsentrere seg om oppgaver.
- Å få gjort lekser.
- Å være trett.
- Å komme tidsnok.
- Å fungere faglig jevnt.
- Å virke trist og tiltaksløs.
- Å oppleve seg på utsiden av det sosiale samspillet.
- Å overreagere følelsesmessig i vanligvis bagatellmessige situasjoner.

(Hansen, s. 61)

Det er viktig å poengtere at disse ikke nødvendigvis betyr at det er noe alvorlig galt. Det kan ha andre grunner enn rusmisbruk i hjemmet. Men det er alltids best å være sikker enn usikker.

Det er viktig å huske på at en lærer skal IKKE behandle verken eleven eller familien for problemet hvis dette blir kjent eller være en terapeut. Deres viktigste oppgave er å bidra med å fange opp de problemene som barnet kan ha, samtale med barnet på en naturlig måte, for så å hjelpe til slik at barnet og foreldrene blir henvist til de rette instanser. Læreren må også være observante på tegn og signaler slik at de kan gi hjelp og støtte.

Det en lærer bør gjøre er å ta fatt i temaet og gjerne ha en presentasjon om rusmisbruk og hva slags farer som ligger i dette og hva som kan gjøres for å gjøre situasjonen bedre ved å nevne ulike organisasjoner som kan være med å hjelpe foreldrene og elevene. Denne presentasjonen må gjerne utføres som et foredrag der eleven ikke settes i fare for å måtte komme med egen erfaring og opplevelser, med mindre eleven selv ønsker det. Det er også viktig å poengtere i foredraget at dette er helt i orden for elevene å snakke om hvis de kjenner seg igjen eller er i tvil. Slike foredrag kan brukes i alle skoletrinn, og Hansen skriver at det også er en ide å introdusere dette til barnehagebarn.

Foredraget bør formidle at det er vanskelig å være barn når foreldrene gjør ting som kan gjøre at de blir triste eller redde. Og at foreldre ikke alltid er klar over at deres barn kan bli redde eller triste når de voksne gjør ting som å drikke for mye og begynner å oppføre seg merkelige eller aggressive. Hansen skriver at foredraget bør avsluttes med hvor foreldrene kan henvende seg for hjelp eller rådgivning.

Dersom eleven kommer til læreren for å fortelle om dette, er det viktig for læreren å utføre samtalen med eleven på en rolig måte og snakke slik at barnet føler seg forstått og ivaretatt.

For det er ikke alltid at eleven selv kommer til læreren for å fortelle hva som skjer hjemme når foreldrene ruser seg. Noen av grunnene til dette kan være at de skammer seg over slik oppførsel på en slik måte at de ikke vil fortelle det til andre. Frykt for å bli misforstått vil også holde eleven tilbake. En annen god grunn er at å fortelle andre om slike negative hendelser vil henge ut foreldrene. For selv om foreldre drikker mens barnet er i nærheten eller er påvirket av alkohol, så betyr ikke det at det bare skjer vonde opplevelser i hjemmet. Gode og vonde opplevelser eksisterer side om side og det er ofte at disse to nøytraliserer trangen til å fortelle andre om rusmisbruket. (Ibid)

En annen grunn kan også være at foreldrene ber barna om ikke å fortelle om problemene til noen og barna ønsker å gjøre som de sier, enten på grunn av respekt for autoritet eller frykt. Det er sjeldent foreldre går så langt som å true barna til ikke å fortelle dette, men det kan skje. Trusler som bruk av fysisk vold eller at hvis noen får vite om det vil barnevernet komme får å ta dem bort. (Ibid)

Konklusjon

Det er ingen tvil at misbruk av alkohol er et vesentlig problem for altfor mange norske barn og ungdom og disse problemene er varierte i både mengde og alvorlighet. Det er ikke lett for en lærer å undervise elever som er preget av slike problemer, om det er på grunn av foreldrenes rusmisbruk eller sitt eget. Hovedpoenget for oss som lærere er å være observante på elever som viser gjentatte signaler på mulige problemer og å komme til bunns i saken på en profesjonell måte. Det er et brudd på læreretikk og elevens tillit på læreren om dette ender på verst tenkelig måte eller om læreren møtekommer eleven på en måte som skader mer enn det gjør vondt.

For den største utfordringen vi lærere står ovenfor er å oppdage de som har problemer, ettersom de kan både gi signaler og de kan skjule signalene sine. Igjen er det snakk om å være observant og ha en viss forståelse for hva det er vi ser etter. Og hvis det skulle komme til det at vi finner en elev som kommer fra et hjem som er sterkt preget av alkoholmisbruk så er det viktig å kontakte barnevernet, både for hjelp, informasjon og muligens be dem om å ta saken opp. De er eksperter og har muligens mye mer erfaring enn vi har om hva som bør gjøres.

Når det gjelder vår egen del, er det viktig å informere elevene om at problemet ikke er en sjelden situasjon og at det ikke er skamfullt å informere andre om hva som skjer. Å få elevene til å kjenne igjen dette er viktig og hvis en klarer å legge dette opp på en effektiv måte kan en kanskje forhindre framtidige fullekuler hos elevene.

Til slutt vil jeg sitere en liste over fysiske skader som kan oppstå ved langvarig alkoholforbruk fra boken Alkohol Og Livsstil av Fanny Duckert.

Skadene kan inkludere aggressivitet, krangling vold, depresjon, nervøsitet, frykt, kronisk angst, hallusinasjoner, alvorlig hukommelsestap, skader på nervesystem, forverring av utseendet/ansikt, kronisk hoste hyppige forkjølelser, redusert motstand ovenfor infeksjoner, økt sjanse for lungebetennelse, svekket hjertemuskel, hjertefeil, blodfattig, redusert koaguleringsevne, leverskade, fettlever, skrumpelever, betennelse i tarm, vitaminmangel, blødninger, store betennelser i magen, oppkast, diaré, feilernæring, betennelse i bukspyttkjertelen, skjelvende hender, kribling i fingrene, nummenhet, mangler følelse i fingrene, nervesmerter, nedsatt nyrefunksjon, urinveisinfeksjoner, nedsatt følelse i beina som fører til nummenhet, ustøhet og skade på huden, kribling i tærne og nervesmerter.

(Duckert, 2003, s. 185)

Med en slik liste burde elevene kanskje få en opplevelse at alkohol ikke er noe som de bør holde på med i ukontrollerte mengder og kanskje hjelpe dem med å innse at hvis de skal smake på alkohol, er det viktig ikke å overdrive. De som er viljesterke vet å sette egne grenser og bare innta små mengder alkohol.

Kilder

Frid A. Hansen (1994) : Barn som lever med foreldres rusmisbruk. Gyldendal

Fanny Duckert (2003) : Alkohol og Livsstil. Seriti Forlag

P. Gundelach & M. Järvinen (2006) Unge, Fester og Alkohol. Akademisk Forlag

Hjelp til linker av Blå Kors Norge: www.blakors.no

Helsedirektoratet, Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren
http://www.shdir.no/publikasjoner/utviklingstrekk_i_helse__og_sosialsektoren_2007_72974

Tv-aksjonen Blå Kors Norge
To barn per klasse rammet av rus: http://www.nrk.no/programmer/tv/tv-aksjonen/1.6256704