Femte innlegg (Redigert)

Miljøet på skolen

Skolen og klassen er et lite samfunn der tusenvis av elever og lærere samles hver dag for å samarbeide med hverandre for å få videreført lærdom til de yngste. For at dette skal skje, må vi ha et godt miljø som skaper trivsel, trygghet, vennskap og tillit. Jeg velger å skrive om miljøet på skolen som kan omfatte en god del, men den variasjonen av miljø fra klasse, skole og læringmiljø vil være noe vi lærere vil møte dagelig. Da vil det være bra å vite hvordan vi kan gjøre det bedre slik at elevene liker seg enda bedre på skolen.

Et godt læringsmiljø på en skole er ikke enkelt å skape. Det er en prosess som tar tid og krever mye arbeid for oss lærere. Utdanningsdirektoratet har derfor kommet med en slags norm til hva skoler kan gjøre for å skape et godt læringsmiljø. Denne normen kalles Læringsmiljø i skole og lærebedrift “Strategi for læringsmiljøet i grunnopplæringen” (2005-08).

Den konstaterer på at alle barn har krav på et godt miljø, både fysisk og psykososialt.

Utdanningsdirektoratet skriver i disse strategiene at et godt læringsmiljø har lite problematferd hos elever som mobbing, bråk og uro, hærverk, vold, rus, kriminali­tet, rasisme og diskriminering. Et godt læringmiljø passer på at den enkelte elev blir ivaretatt, og vonde opplevelser som ensom­het, mistrivsel og utrygghet er redusert. Dette gjelder også de som har særlige utfordringer og behov. I et godt læringsmiljø er skolebygget hensiktsmessig ut fra alle elevers behov for læring, og lokalene er rene og hygieniske. Både ute- og inneforholdene skal være trivelige med lav risiko for at elevene skal skade seg. Det gode læringsmiljøet viser klar sammenheng med trivsel, sosial læring og god psykisk og fysisk helse. Det legger til rette for at alle elever og lærlinger får best mulige betingelser for læring og utvikling.

Denne artikkelen er tilgjengelig for alle å lese og jeg oppfordrer oss lærerstudenter til å gjøre det. Link: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/laringsmiljo.pdf

Skolen, det andre hjemmet

For mange barn blir skolen et andre hjem for dem og som utdanningsdirektoratet sier er det viktig at skolen er med på å skape en form for trygghet for elevene og gi dem en følelse av å være hjemme og å føle seg velkommen.

”Det minste vi må forlange av skoler og barnehager er at når en unge går inn porten til skolen eller barnehagen, så skal han være helt trygg på at de voksne han møter, er hans støttespillere. Med mange pluss-opplevelser i løpet av skoledagen kan vi styrke ham i møtet med der som er vanskelig utenfor skolen.” (Neumann, 2004, s. 15)

For det er ikke alltid at elever føler seg trygge på skoler og er ofte redd for å si ifra til læreren om sine følelser. Men når fellesskapet er trygt nok, vil de barna som føler seg utrygge, tørre å si fra, og i trygge fellesskap vil det alltid være andre som bryr seg og sier ifra. Korrektiv i trygt miljø er viktig for å utvikle individuelle kvaliteter og øke sosial felleskompetanse.(Ibid)

Skolen må ikke bare sees på som vår arbeidsplass, men også elevenes arbeidsplass. De skal tross alt tilbringe mange år på skolen og da er det viktig med et godt arbeidsmiljø for både lærere og elever.

Da vil jeg nevne det som Petra Harkort-Berge skriver i sin bok Overlevelsesbok for lærere. Målet er at både lærere og elever skal trives på skolen der de tilbringer så mye tid sammen. Hun skriver også at hun er overbevist om at ingen læring kan foregå i et klassemiljø som er preget av bråk, dårlig stemning eller respektløshet. En lærer som ikke kan skape arbeidsro i klassen sin, kan aldri bli en riktig god pedagog. Det spiller ingen rolle om hvor interessante ting læreren kan komme med, eller hvor morsomme oppgavene egentlig er. Der det råder dårlig stemning og lydnivået er for høyt, kan verken elevene eller læreren lykkes. Hun nevner til slutt at arbeidsro ikke behøver å bety total stillhet. (Harkort-Berge, 2004)

Et levende klasserom er et godt klasserom

For at klassemiljøet skal ligge på et bra nivå, må det selvfølgelig være trivsel på arbeidsplassen involvert for både lærere og elever. Et eksempel jeg har erfaring med på hvordan en kan øke trivselen vil være klasserommet i seg selv. Jeg har ofte lagt merke til at jo eldre vi elever blir, jo mindre ”hjemmekoselig” blir klasserommene vi bruker i undervisningene. På ungdomskolen og den videregående skole blir elevene ofte flyttet rundt til de forsjellige klasserommene som er spredt utover bygget. Disse rommene mangler stort sett alltid de trekkene som gjør et klasserom koselig.

På barneskolen er situasjonen helt annerledes. Elever på dette trinnet tilbringer ofte hele året sitt i ett klasserom der all undervisning foregår. Disse rommene bærer med seg mer personlighet ved bruk av dekorasjon. Disse dekorasjonene som gjerne elevene har laget selv, er med på å hjelpe eleven med å føle seg mer hjemme, heve trivselen og samtidig øke elevenes innsats.

Et annet punkt som jeg har lagt merke til med forskjellen mellom klasserommene på barneskolen kontra ungdom og videregående skole er at rommene er malt eller tapetsert forskjellig. Mens ungdomskoler som jeg har besøkt og videregående skoler holder seg til hvite eller grå farger, er klasserommene i barneskolen ofte gule, blå eller andre mer livlige farger.

Hva annet kan læreren gjøre? (Egne erfaringer)

Det jeg mener er noe av det letteste vi som lærere kan gjøre for å skape et bedre miljø i klassen er ganske enkelt å gi ros til elevene når de gjør noe riktig og når de trenger litt ekstra motivasjon i timen. Det er så ofte at lærerne fokuserer på det negative og glemmer det som er positivt. Hvis vi klarer å være mer observante på det som er positivt og gi fortjent ros til elevene, blir stemningen nesten automatisk bedre.

Kreativitet hos læreren kan hjelpe godt med på å gjøre det kjekkere og mer sosialt å være på skolen. Av egne erfaringer husker jeg godt når naturfaglæreren vår på barnetrinnet pleide å kombinere undervisningen med utflukter til området rundt skolen. Dette er selvfølgelig enklest for skoler som ligger nært inntil naturen. Skoler i storbyer må skaffe transport for elevene.

Disse turene ut i skog og mark, kombinert med andre aktiviteter som bål, grilling av pølser, samtidig som elevene kan studere naturens mangfold på nært hold er med på å skape positive opplevelser for elevene samtidig som det varierer undervisningen og gjør det morsomt å jobbe med faget. Det er stor forskjell på å lære om ting i naturen fra å lese i en bok, kontra å se det samme med egne øyne i virkeligheten. Jeg mener at vi som lærere bør kunne ta oss tid til slike aktiviteter når muligheten kommer.

Andre fag kan også kombineres med aktiviteter som hjelper med å gjøre miljøet i klassen mer trivelig. Selv mener jeg på at bruk av spill som kan forbindes med fag er med på å aktivisere elevene til å følge med.

Til matematikk for de yngste kan for eksempel enkle spill som yatzy brukes. Når jeg gikk på barneskolen selv, spilte vi en del yatzy i undervisningen når vi skulle lære addisjon. For geografi er spill som Europaspillet nyttige dersom elevene skal lære seg om europeiske byer og land.

Som sagt er kreativitet brukbart så lenge det er relevant til faget som skal undervises. Klarer læreren å bruke denne kreativiteten til å lage en varierende undervisning, blir timene kjekkere for elevene, samtidig som de lærer ulike læringsmetoder. Og hvem vet, kanskje finner læreren ut den best tilpassede undervisningen for klassen.

Et annet hjelpemiddel for forbedring av miljøet i klassen er å ha klasseregler hengende på veggen som læreren og elevene lager sammen og diskuterer seg imellom. Regler er med på å skape disiplin og ro i klasserommet og kan nevnes av læreren dersom ting begynner å bli for bråkete. Cato RP Bjørndal har skrevet en kort liste i sin bok Regi på klasserommets scene, om klasseregler som jeg føler nesten er universale for de fleste skoler, og da spesielt på barneskolen.

- Komme stille inn i klasserommet.
- Ta opp bøkene.
- Rekke opp hånden før man prater.
- Ikke snakke mens andre har ordet.
- Ikke gå fra plassen uten klarsignal eller godkjent ærend (do, søppel, hente bøker).
- Ikke tyggegummi.

(Bjørndal, 2004, s. 28)

Slike regler er for barn en god opplæring til respekt for autoritet samtidig som at de ikke blir påtvunget reglene dersom de selv har vært med å lage dem. Slike regler er en ide å begynne med så fort undervisningsåret har startet.

Hva kan elevene gjøre?

Elevene selv kan også være med på å gjøre klassemiljøet bedre for både seg selv og hverandre. Et vesentlig tema som ofte blir tatt opp er mobbing. For et godt miljø på skolen er mobbing rene giften. Skolen på Langeland har mange plakater hengende på vegger, dører og vinduer som sier klart ”Ikkje mobb kameraten min”. Hadde vi klart å eliminere mobbing fra norske skoler, ville så mange elever i landet føle seg velkommen på skolen og miljøet hadde fått seg en oppgradering. For mobbing er dessverre en veldig negativ del av skolehverdagen for mange elever og det er ikke enkelt å bli kvitt det.

Men hvis elevene klarer å fungere sammen i et samhold og knytte vennskapsbånd mellom hverandre, vil naturligvis miljøet i klassen utvikle seg til det bedre. Klarer en elev å forstå verdien i et vennskap istedenfor å undertrykke andre, er vi på god vei mot et bra, sosialt miljø i klassen.

Konklusjon

Jeg syns at det å forbedre miljøet i klassen og på skolen er viktig for oss som lærere, og forslag til hva vi kan gjøre er mange og fargerike. Fra lærerens side vil det første og viktigste steget være å vise medfølelse og respekt for sine elever, da vil respekten bli returnert tilbake til oss. Det handler om tillit til hverandre. Tillit skaper vennskap, vennskap skaper trivsel. Jeg mener at dersom vi klarer å få elevene til å føle seg velkomne og trygge, vil kvaliteten på læringen øke til det bedre. Det kan være vanskelig å komme i gang og sette slike planer ut i praksis, men med tålmodighet og sunn fornuft, bør vi være i stand til å skape et godt miljø i vår klasse.

Kilder

Cato RP Bjørndal Regi på klasserommets scene (2004) Unipib forlag

Petra Harkort-Berge og Cecilia Nilarp Overlevelsesbok for lærere (2004) Damm Forlag

Brit Neumann Trygg, Godt felleskap - god læring (2004) Cappelen Akademisk Forlag

Utdanningsdirektoratet Læringsmiljø i skole og lærebedrift “Strategi for læringsmiljøet i grunnopplæringen” (2005-08). http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/laringsmiljo.pdf